Det startet med sauene på et lite småbruk i bygda Tresfjord i Møre Romsdal. Å oppdage at en kunne lage varme gode sokker av ullen til disse sauene, var en stor opplevelse for en liten jente. Å vokse opp på et lite småbruk med mange husdyr er fint for barn. Der kan en utfolde seg og lære seg å bli både nysgjerrig og løsningsorientert.
Kom skal vi klippe sauen
Først måtte vi klippe ullen av sauene og det var det Besta som gjorde på en fornøyelig og varsom måte med en stor håndsaks laget for formålet. Både sauen og jeg koste oss etterhvert som ullen ble klippet. Dette skjedde om høsten på låven, Besta var flink, hun hadde nok gjort dette utallige ganger før.
Ullen ble pakket ned i papirsekker og kjørt til et mottak i Ålesund, der byttet vi den inn og fikk gode ullplagg og varme sokker tilbake. Gleden over å få nye ullsokker var en fryd - jeg visste hvor de kom fra og hva de var laget av. Men jeg visste ikke enda hvordan de ble laget.
Fra ull til strikking
Besta hun strikket sokker til alle i familien!
I stuen sin hadde hun en stor puff, med lokk, som hun hadde garnnøstene og strikkepinnene sine i. Der var det alltid påbegynte sokker liggende. Jeg lurte på hvordan hun kunne få til en hel sokk bare med en tråd og noen pinner? For meg virket det som Besta var en magiker som fikk dette til, hun kunne til og med prate med meg mens hun strikket!
En dag fikk hun det for seg at jeg skulle få prøve strikkepinnene og det gikk ikke lange stunden før jeg håndterte strikkekunsten med rette masker fram og tilbake på to pinner. Etter det ble det teppe til dukkevognen og utallige veeeeeldig lange skjerf. Mestringsfølelsen var ankommet og nå startet kreativiteten for fullt. Hva annet kunne jeg lage av ullgarn mon tro....
Fra garnhespe til garnnøste
I våre dager har vi garnvinden vi benytter til dette, men det hadde ikke Besta, hun hadde Bestefar! Når han var ferdig med fjøsstellet, måtte han trå til som garnhespeholder, slik at Besta fikk nøstet opp garn til flere sokker. Jeg benyttet tiden til å observere dem og det så ut til at de koste seg begge to, selv om Bestefar satt der og viftet med hendene ettersom garnet skulle av, en noe monoton affære, men han visste vel at det ble nystrikkede sokker etterhvert i støvlene sine - så han holdt ut.
Sånn startet lidenskapen: fra sauen - til ullen -til garnet - til strikkepinnene - til ullsokkene :-)
